For lærere: konkrete råd

Reflekter over egen forutinntatthet

Vi har alle egne fordommer og innarbeidede stereotypier som vi mer eller mindre bevisst bærer med oss. Å forsøke å tenke gjennom hvilke man selv har, og hvordan det kan forme våre syn på ulike saker, og ikke minst språket vårt, kan være klokt før man går inn i en tidvis kontroversiell tematikk som berører mange.

Ubehagets pedagogikk og de vanskelige diskusjonene

Som underviser kan man frykte at det oppstår betente situasjoner i klasserommet når man skal undervise i emner som for noen oppleves som særlig sårbare. Vi har ofte en tendens til å ønske å unngå ubehag og trekke oss tilbake hvis det oppstår. Men hvis vi i stedet undersøker ubehaget når det melder seg, kan vi oppnå en dypere forståelse av både våre egne og andres perspektiver.

Konkrete tips

For at undervisningen skal oppleves trygg for alle, er det viktig å snakke sammen om hvordan man kan skape et trygt rom.

Vi anbefaler at du sier ifra til elevene noen dager i forveien om at dere skal snakke om Palestina og Israel.

Gode punkter å ha i bakhodet før du går inn i timen:

Sosiale avtaler

Et forslag er å sette av tid til å etablere «det trygge rommet», og lage noen sosiale avtaler i plenum. Det er viktig at elevene selv er med på å utforme og vedta avtalene. Da er det enklere å ansvarliggjøre den enkelte dersom avtalene brytes underveis i en samtale.

Forslag til sosiale avtaler:

• Vi rekker opp hånda når vi skal si noe
• Vi bruker aldri oss selv eller andre som eksempler, men snakker generelt.
• Vi snakker ikke stygt om hverandre eller andre utenfor klassen
• Vi ler ikke av hverandres spørsmål og kommentarer
• Det vi snakker om forlater ikke klasserommet
• Vi respekterer hverandre – også når vi er uenige

Å kunne si unnskyld

Det er ikke alltid ens intensjon som lærer samsvarer med det elevene oppfatter. Hvis det oppstår misforståelser, er det viktig å tre et skritt tilbake og være transparent. Hvis man dummer seg ut, er det ok å si: “der tok jeg feil”, eller: “det var feil formulert”. Vær oppmerksom på at elevene kan lære deg nye ting. Denne type undervisning er utviklet på en måte som oppfordrer felles utforsking av et komplekst emne, hvor underviser og elever reflekterer sammen. Det er ikke meningen at underviseren skal sitte med fasiten. Det ligger også et potensial for læring og inspirasjon i å se voksenpersoner endre mening eller si unnskyld.

Mange kan være nervøse for å åpne opp for debatter som kan ta retninger som oppleves utrygge. Vi søker ofte samtaler der vi har en felles enighet, heller enn en felles uenighet. Selv om dette kan føles trygt, fører det også til at vi overser situasjoner som kan være svært lærerike. Ubehaget kan være et tegn på at vi befinner oss i et område med både friksjon og vekstpotensial. Ved å motstå fristelsen til å unngå ambivalens og ubehag, kan vi åpne nye dører for læring og innsikt. Målet blir derfor ikke å unngå ubehaget, men å lære å navigere i det.

En måte å kunne stå i ubehaget på, er å anerkjenne dens tilstedeværelse: “Nå merker jeg at vi snakker om noe som vekker sterke følelser hos mange her. Dette kan oppleves ubehagelig, men la oss prøve å være i det og undersøke hverandres perspektiver.”

Det er likevel ikke alltid hensiktsmessig å ta en diskusjon i plenum. Elever har forskjellige utgangspunkt for diskusjon, da de har varierende refleksjonsnivåer, forhåndskunnskap, faglig nivå og emosjonell modenhet. Hvis en diskusjon sporer av, er det viktig å være oppmerksom og runde av diskusjonen på en konstruktiv måte. Dette kan gjøres på følgende måter:

• “Nå tror jeg denne diskusjonen sporer litt av, hva om vi går tilbake til dette spørsmålet?”
• Minne om reglene (sosiale avtaler): “Vi skal følge disse reglene. Det jeg observerer nå er at vi ikke gjør det” (understreke “vi” og ikke “dere”).
• Anerkjenne at dette er tematikk som kan være vanskelig å diskutere.

Ved å håndtere ubehaget på en bevisst måte, kan vi skape et klasserom som ikke bare tåler friksjon, men som også bruker det som en kilde til vekst og læring. Inkludernede undervisning

Å ivareta alles perspektiver samtidig som man beskytter utsatte grupper i klasserommet kan være utfordrende, men det er avgjørende for å skape et inkluderende læringsmiljø. Det er viktig å huske på at du sannsynligvis har elever som tilhører minoriteter du ikke er klar over, enten det gjelder seksuell orientering, religion, kjønnsidentitet, funksjonsvariasjoner eller lignende.

Vi er alle påvirket av normer og antagelser om andre mennesker og grupper, og dette gjelder også undervisere i møte med elever. Under seksualitetsundervisning kan det for eksempel dukke opp rasistiske og diskriminerende uttalelser fordi seksualitet er nært knyttet til kultur, normer og samfunn, og dermed også fordommer og stereotypiske ideer.

Hvis en elev uttrykker rasistiske holdninger, er det viktig å tydeliggjøre at det er nettopp det: rasistisk. Dette må anerkjennes for hva det er, både for den som har uttrykt holdningen, slik at de kan lære, og for mottakeren, slik at det blir klart at dette ikke bare er dårlig oppførsel, men en spesifikk oppførsel som har en spesifikk påvirkning. Dette kan gjøres samtidig som man beskytter den som ytrer seg ved å fokusere på utsagnet som rasistisk, ikke personen som rasist. Hvis det kommer hatefulle ytringer i klasserommet, er det din oppgave som underviser å gjøre det tydelig at dette er imot klassens regler. Det kan også være nyttig å ta en samtale med eleven på tomannshånd etterpå for å forklare hvorfor ytringen var uakseptabel.

Det er også fort gjort i samtaler om temaer som dette at språkbruken vår kan ende opp med å virke ekskluderende, selv om det ikke er intensjonen. For eksempel kan det være lurt å innarbeide formuleringen: “de av oss som er… [fyll inn]”, eksempelvis jøder og muslimer.

Oppsummering

• Skap et inkluderende miljø: Etabler klare regler og normer for respektfull kommunikasjon og inkluderende språkbruk.
• Anvend variert undervisningsmateriale: Inkluder mangfoldige eksempler og historier i undervisningen, ikke bare når temaet er rasisme eller diskriminering.
• Anerkjenn og følg med på fordommer: Vær bevisst på dine egne fordommer og normer, og jobb aktivt med å utfordre dem i undervisningen.
• Håndter uønskede ytringer: Når rasistiske eller diskriminerende ytringer oppstår, ta tak i dem umiddelbart og tydeliggjør hvorfor de er uakseptable, samtidig som du ivaretar eleven som ytrer seg.
• Styrket evne til refleksjon og dialog: Oppfordre til refleksjon og dialog rundt sensitive temaer, og gi rom for at alle stemmer kan bli hørt i et trygt miljø.

Ved å følge disse prinsippene kan vi som undervisere bidra til et klasserom som ikke bare tolererer, men også verdsetter mangfold og fremmer likeverd og demokrati for alle elever.